KATJA BRITA LINDEBERG PRODUKSJONER

​

​

Som menneske har vi alle et dypt iboende ønske om å høre til. Likevel ender noen mennesker opp alene. ”Isbjørnpappaen” er en sterk personlig historie om et far-datter-forhold og om frykten for ensomhet.   

​

Forestillingen hadde urpremiere 23.august ved Rosendal teater. Forestillingen ble vist som åpningsforestillingen ved teaterhuset. 

 

”Jeg elsker deg pappa,” sier jeg.

Han ler. ”Det der forstår jeg ikke!”

”Bare for den du er!” sier jeg.

”Katja, jeg tror sånn helt ærlig at jeg aldri har forstått at noen har elsket meg. Aldri i hele livet.”

 

Lindeberg tar i dette stykket tak i sin egen ensomhet i møte med sin far. En far som jobbet som teaterarbeider og teaterforsker hele livet, som skrev om og forsket på samhandling i teateret. Men han – som var brennende opptatt av å møte mennesker fullt og helt fra en scene – levde selv alene og med svært få venner.

 

Isbjørnen er et av verdens farligste, mest kompromissløse og samtidig mest sårbare dyr. Den bor mutters alene i isødet. Isbjørnhannen kan finne på å spise barna sine. Hva gjør man hvis man har en pappa som er som en isbjørn? Og hvordan unngå å gå i samme spor, når man som voksen kjenner seg igjen i han? Kan vi leve alene, eller er det først i møte med andre vi blir til?

 

Lindeberg bruker i denne vakre og sterke forestillingen isbjørnlivet som bilde på sin egen ensomhet, på farens liv og sin egen vei som isbjørndatter. Hun undersøker ensomheten i et øde landskap, hvor det nærmeste er det mest krevende. Forestillingen er en kjærlighetserklæring til isbjørnpappaer, men også en undersøkelse av et av menneskets største redsler; å bli isolert og fratatt mulighet til kjærlighet og tilhørighet.

​

​

​

 

​​