top of page

NÅR DET JEG EGENTLIG VIL ER AT DU SKAL HOLDE RUNDT MEG

405499518_10161357719630539_613336005845
405509114_10161357718515539_7870337744589897443_n.jpg
405530469_255979214138057_5655170432832166636_n.jpg
405556106_10161254506871081_620916011627527979_n.jpg

I "Når det jeg egentlig vil er at du skal holde rundt meg", settes den norske majoritetsmannen under lupen i en varm, naken og morsom forestilling om mannsrollen. Finnes det en kjerne i det å være mann, noe vi kan enes om eller finnes det kun paradokser, motsetninger og ulikheter? Er mannsrollen så fri og romslig som vi skal ha det til? Og hva tjener det egentlig å snakke om roller, når vi helst vil fri oss fra dem?

 

Forestillingen hadde urpremiere 23.november 2023 ved Rosendal teater. 

En kvinnelige fasilitator har plassert tre menn på scenen, i en maksimalistisk og stereotypisk man cave, for å undersøke vår tids mannsklisjeer og ideal. Hun sitter selv i et kontrollrom ved siden av scenen, og observerer og studerer mennene. Hun interagerer direkte med dem via video. Scenerommet blir vårt “forskningslaboratorium”. Gjennom samspillet mellom skuespillerne og ærlige betroelser til publikum tar forestillingen sikte på å forstå mer om hvordan det er å være mann i dag. Mennene vil aldri slippe unna verken hverandres, kvinnens eller publikums blikk, noe som snur opp ned på idéen om mannen som subjekt og betrakter.

Tekstmaterialet til forestillingen er hentet direkte fra intervjuer og samtaler med menn av ulik alder og bakgrunn, og fra kompaniets egne undersøkelser. De har reist på mannskonferanse til Berlin, deltatt på dragking workshop og vært på jakt, snekret man cave og snakket om følelser – alt for å komme nærmere hva det vil si å være mann.

Hvorfor gjør jeg dette? Hvorfor denne store interessen for menn? Higer jeg etter en mannskraft jeg ikke føler at jeg besitter som kvinne? Har jeg et sinne mot menn jeg har gitt for mye definisjonsmakt? Et sinne mot mektige menn jeg har begjært, ønsket bekreftelse fra og blitt redd for. Vil jeg komme under huden på dem? Avkle dem? Komme bakenfor rollen, så jeg kan få være nære? Finne et rom for sårbarhet. Kanskje er jeg med å skape avstanden selv, gjennom å gi menn makt eller gjennom fordommene jeg møter menn med?

Konsept, manus og regi: Katja Brita Lindeberg

På scenen: Joakim Thrane, Benjamin Lønne Røsler, Per Magnus Barlaug og Katja Brita Lindeberg

Komponist: Arnfinn Killingtveit

Kostymer: Jenny Hilmo Teig


Lys- og videodesign: Eirik Brenne Torsethaugen

Scenografi: Jørgen Sellevold, Katja Brita Lindeberg og Eirik Brenne Torsethaugen

Dramaturg/Rosendal teater: Guro Hustad Stugu 


Produsent: Katja Brita Lindeberg

Inspisient: Ørjan Svingen

Bidragsytere - workshopsholdere: Saila Hyttinen (tekstarbeid), Taneli Törme og Jannik Elkær (arbeid med koreografi) og Katinka Steensgard (workshop i dragking)

Co-produsent: Rosendal teater og Black Box Teater

Samarbeidspart: Dansit

Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere, Fritt Ord, Seanse, Trondheim kommune og Trøndelag fylke

368846766_17868673586969412_1402386298471271945_n.jpg

”Det ligger ofte en dobbelthet i formidlingen av mennenes historier, for eksempel når guttegjengen innrømmer at de har normalisert det å vise frem kjønnsorganet sitt til hverandre, samtidig som de presiserer hvor barnslig dette er. Det er lett å få avsmak for mannen som konsekvent søker etter mye yngre kvinner, men så viser det seg at det han egentlig ønsker er å innta beskytterrollen – noe som jevnaldrende kvinner ikke nødvendigvis har behov for. Forestillingen har flere slike fine poenger som får meg til å undre meg over hvorfor foreldede kjønnsnormer tilsynelatende har stor innflytelse på noen menns selvfølelse i dag.”

November 2023, scenekunst.no

"Framsyninga er i utgangspunktet ei herleg blanding av dokuteater og metateater. Alle dei ulike utsegnene som blir presenterte, dei mange tablåa med eit vell av forskjellige menn, kjensler, mangel på kjensler, fiksering på styrke, kjønnsorgan, sjekking, makt, guteting og alt frå alfahannen til incels, er tatt på kornet, og det er uråd å ikkje kjenne seg att. Samstundes som det blir presentert i ei fin blanding av humor og alvor. 

 

Katja Lindeberg har funne tre skodespelarar som kan fronte dei ulike rollene til fingerspissane. Eg har sett Benjamin Lønne Røsler og Joakim Thrane i nokre tidlegare gode oppsetjingar, men saman med Per Magnus Barlaug leverer dei her skodespelarkunst på høgt nivå, og dei framstiller tre typar som er så truverdige, og der samtalen går så naturleg, at ein kunne tru det var verkeleg."

November 2023, Klassekampen

 

​​

405515645_10161357717420539_7697084122527172183_n.jpg
bottom of page