BARE EN VÅT MUNN

"Dersom kvinner har mislyktes i å skape «allmenngyldig» kunst fordi vi er fanget i det personlige, hvorfor ikke da gjøre det «personlige» allmenngyldig og gjøre det til gjenstand for vår kunst?" Chris Kraus

Så står hun der foran meg, hu lille, dødsvakre dama. Øynene er så åpne at jeg er redd for å falle inn og aldri komme meg ut igjen, og tentaklene som slynger seg ut av de vidåpne chakraene hennes har fått grep om meg, og holder sjela mi så kvelende tett at jeg blir usikker på om jeg skal flippe ut eller om jeg burde ligge med henne.

"Bare en våt munn” er en dokumentarisk teaterforestilling der scenekunstduoen Lindeberg/Nilsen undersøker den vestlige kulturens idéer om kvinnelighet. Materialet er et tjuetalls rå og ærlige dybdeintervjuer med kvinner i ulike aldre og med ulike bakgrunner, selvbiografiske tekster, kjønnssymbolikk og populærkulturelle klisjeer. Hvordan forholder vi oss til en kvinnelig identitet som forventes utspilt og opprettholdt av kvinner? Hva finnes bak vår egen iscenesettelse? I gråsonene? I de historiene vi aldri forteller? Historiene om seksualitet, kropp, skam og maktspill? 

70 % av tekstmaterialet i denne forestillingen er direkte hentet fra intervjuene.

I forestillingen trer publikum inn i et "kvinnelig" univers der klisjeene er tatt ut i det ekstreme. De to skuespillerene iscenesetter seg selv som gudinner – seksuelt frigjorte, behagfulle, vakre, omsorgsfulle, sterke og morderlige. De er selvutnevnte kvinnelige medium for den kvinnelige kollektive bevissthet. Universet fylles med mystikk, enorme hodeplagg og kjoler, gudinnedyrkelse, seksualitet, seksualiserte objekt og moderfigurer. Hva skal til, hva kreves og hva slags makt og privilegier får vi gjennom å gå i møte med den heteronormative vestlige kulturens kvinneideal? 

”Bare en våt munn” er et samarbeidsprosjekt med Madeleine B. Nilsen. 

 

Forestillingen er en del av repertoaret til Norsk Scenekunstbruk

"«I Bare en våt munn kjente jeg et oppriktig fellesskap med disse unge kvinnene, alle kvinner, gjennom alle tider. Endelig kunne jeg uanstrengt synke inn i søsterskap, skam, stolthet, moderskap og nærhet, sammen med alle kvinner som befant seg i salen der og da.»
Attesten kan i seg selv stå som et statement om forestillingens relevans. (-)

Det dokumentariske, intervjubaserte elementet, måten de hele veien hopper fra en situasjon til en annen, kombinasjonen av tilsynelatende ukombinerbare elementer, den enkle, direkte måten å henvende seg til publikum på, sammen med galskapen og det vaudevilleaktige, gjør dem til yngre slektninger av, og arvtakere etter, Verk produksjoner. Uten at det på noen måte skal eller kan brukes mot dem, tvert imot. "

10.desember, Scenekunst.no, Chris Erichsen

"Intelligent, sår og morsom sceneforestilling om å være kvinne. (...) Forestillingen er søt, rar, fin og ikke minst modig. Med humor og varme er dette rett og slett umulig å ikke bli sjarmert av. Bare en våt munn er et svært vellykket sceneshow (...) For ordens skyld: Mannen ved siden av meg anbefaler også dette på det varmeste."

5.10.2018, Under Dusken


"Jeg ville anbefalt denne forestillingen til alle ungdommer og voksne. Dette er en samtale om nærhet, sex og selvbilde som er utrolig viktig – ja nesten helt nødvendig spør du meg."

19.6.2019, Unge stemmer
 

"Bare en våt munn er en røff, kul og enormt underholdene forestilling, men den tillater seg også å dvele ved det såre og vanskelige.

(-) Lindeberg og Nilsen bringer noe nytt til bordet, og det er den uhøytidelige og vimsete stemningen de holder på gjennom hele forestillingen. Og det uten at det går på bekostning av brodden i tematikken. For det er en brodd – vi hører både om kroppspress, sexpress og mutilasjon av brystvorter. Men de har funnet en slags hårfin balanse og klarer å dvele ved det vonde uten å falle i en grop av patos og det dønn seriøse. Samtidig undervurderer de ikke alvorligheten heller, de bringer den ned til et menneskelig og avslappende nivå. Det er deilig å se på, og en fantastisk prestasjon."

17.6.2019, Teaterungdom

"Bare en våt munn går rett inn i det som mange unge i dag kanskje bare har et skjermforhold til. De snakker om ALT seksuallivet kan innebære. Det er en søken etter anerkjennelse, søken etter verdi, søken etter å være med på det som skjer, det å skape identitet. Mange unge i dag tror jeg, mer enn at de har et mellommenneskelig forhold til det som bretter seg ut foran de på scenen, så opplever de gjennom skjerm. Porno har de et forhold til via skjerm, ting skjer via et mellomledd, mens her skjer det fysisk rett foran de. Her snakker noen med de direkte om orgasme eller hva det måtte være. De har ikke noe sted å gjemme seg. Hvem tar det rommet, hvem skal snakke direkte til unge mennesker om alt de lurer på, hvordan de føler seg i forhold til seksualitet. Teateret kan det!"

18.6.2019, NRK p2, Studio 2

Forestillingen hadde urpremiere 30.september 2018 ved Lokstallen i Stjørdal

og hadde sin første spilleperiode 3 - 7. oktober ved Teaterhuset Avant Garden

Manus og på scenen: Madeleine B. Nilsen, Katja Brita Lindeberg 
Kostymer og scenografi: Sylvia Denais
Komponist: Martin Mulholland
Lysdesign: Eirik Brenne Torsethaugen

Dramaturg: Guro Hustad Stugu 
Markedsføring/dokumentarfilmskaper: Kristin Nordsæther

Produsent: Katja Brita Lindeberg Produksjoner


Co-produsent: Lokstallen og Teaterhuset Avant Garden og 
Støttet av: Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fritt ord, Trøndelag fylke, Trondheim kommune, spenn.no, Fond for frilansere, Dansit og Dramatikkens hus

  • Instagram Social Icon
  • w-facebook